D. Fortettingsstrategi for Kristiansund sentrum

Hvordan kan ulike fortettingsprinsipper være med på å gi Kristiansund sentrum er variert boligmasse med god bokvalitet? Vi valgte oss ut seks ulike for tettingsområder, der vi gikk videre med å utforme tre av disse. Disse tre områdene har blitt utformet med ulike boligtyper, samtidig som noen eksisterende bygg har blitt revet. Gjennom vårt prosjekt har vi endt opp med ca 613 nye boenheter.

MARTIN VIKHAGEN ÅFLØY
OLE RINGSBY FØRLAND
STINE RYGG FJØRSTAD
ÅSE LUND BØE
VÅR 2014

Oppgave

Utarbeide en generell bystrategi for Kirkelandet. Med utgangspunkt i planprogrammet som

ble utarbeidet i første del av kurset har det blitt utarbeidet en generell bystrategi for Kirkelandet

for å oppnå de to hovedmålene kommunen strekker seg mot:

● Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med

kollektivtransport, sykkel og gange.

● Kristiansund skal videreutvikles som et attraktivt og fremtidsrettet regionbysentrum

med et pulserende folkeliv.

I tillegg har Kristiansund kommune selv formulert dette målet for areal- og byutvikling:

«Bysentrum skal utvikles til en regionalt attraktiv, tett og urban bolig-, handels- og kulturby

med gode bymessige kvaliteter».

Konsept

Styrke sentrum og påvirke trafikkmønsteret gjennom ulike typer boligfortetting.

Begrunnelse

Etter arbeidet med «planprogrammet» for Kristiansund har man valgt å fokusere på en fortettingsstrategi for Kristiansund som en måte å oppnå de to hovedmålene. Oppgaven vil redegjøre

for kommunens boligpolitikk, og vil være en kommentar til den planlagte utviklingen. En fortettingsstrategi for Kirkelandet ble valgt ettersom det kan argumenteres at kommunens boligpolitikk ikke bidrar til å oppnå egne mål, men snarere tvert imot, jobber i mot målene. En fortettingsstrategi for sentrum vil kunne påvirke begge målene. Kommunen legger til rette for en boligutvikling på ubebygde områder langt utenfor sentrum, og flere mennesker vil ha kortere vei til handelsområdet på Løkkemyra i stedet for det tradisjonelle sentrum. Oppgaven vil belyse hvordan en endring av boligpolitikken også endrer trafikkmønsteret og behovet for bilbruk. De korte avstandene i sentrum gjør at flere kan gå eller sykle, noe som kan ha positiv innvirkning på trafikken ved at behovet for bilbruk reduseres. En høyere tetthet av mennesker som bor nærme sentrum kan også føre til økt folkeliv. Kristiansund skal bli et pulserende og fremtidsrettet sentrum og en fortettingsstrategi er både miljøvennlig og fremtidsrettet. 

Hvordan løse situasjonen?

Oppgaven skal prøve å belyse at løsningen ligger i å begrense boligutbyggingen av nye områder i periferien, og heller legge til rette for boligbygging og fortetting i sentrum. Fortetting er en miljøvennlig og fremtidsrettet løsning som vil ha positive ringvirkninger på både handelen og folkelivet i sentrum, samt trafikken.

Problemstillingen som har blitt formulert er: Hvordan kan ulike fortettingsprinsipper være med på å gi Kristiansund sentrum en variert boligmasse med god bokvalitet?

Ettersom det i dag er planlagt opp mot 740 nye boliger frem til 2020 i ulike boligprosjekter i kommunen, er det vårt mål å skape tette og gode boligområder i sentrumsomådet som et alternativ til å bygge ut i periferien, med et tilsvarende antall boenheter.

Mål

● Planlegge for nye boliger på Kirkelandet gjennom ulike typer fortetting

● Skape gode boligomrøder og gode byrom

● Pulserende folkeliv i sentrum

● Positiv effekt på trafikken

Syv gode grunner til å satse på fortetting:

1. Fortetting gir relativt mindre transport.

2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming.

3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder.

4. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet.

5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter.

6. Fortetting kan gi et alternativt botilbud.

7. Fortetting kan gi bedre servicetilbud.

Endelig utvelgelse av fortettingsområder

Etter videre diskusjon rundt resultatene fra analysene og hvilken type fortetting som kan passe Kristiansund sentrum, er det kommet frem til tre delområder som det skal fokuseres på i utformingsdelen av oppgaven. Antallet delområder reduseres til tre fortettingsområder. Dette er gjort
for å kunne gå mer i detalj i utformingen.

Utvalgte fortettingsområder og begrunnelse for valg
● Sykehustomta
● Tempo
● Sentrum Nord

På de utvalgte områdene skal det prøves ut forskjellige prinsipper for fortetting og byutvikling, og valget falt på disse områdene ettersom
● de typologisk er svært forskjellige
● de muliggjør en fortetting av eksisterende strukturer på ulike måter og kan slik være veiledende for en bedre og mer eff ektiv utnyttelse av sentrumsområdet i Kristiansund

Tomte- og eierstruktur

Kartene viser dagens tomte- og eierstruktur. Strukturene spiller inn på gjennomføringen av de

ulike utbyggingene. De tre utvalgte områdene er ulike når det gjelder tomte- og eierstruktur noe

som legger grunnlaget for en ulik type utbygging og ulik tidshorisont.

Sykehustomta

Ifølge Notat 02 fra Multiconsult datert 09.2010, kommer det frem at den eksisterende bygningsmassen til sykehuset er fleksibel nok i forhold til endring i framtidig bruk. Utgangspunktet for sykehustomta blir å bevare den delen av sykehuset som ligger øst- vest gående retning, mens byningsmassen som går nord syd skal rives. Dette begrunnes med at deler av dagens bygningsmasse har et innadvendt uttrykk og er vanskelig å forene med evt nybygg. Et annet prinsipp ved dette forslaget er at materialene som blir til overs etter rivingen av de fire fl øyene kan brukes på nytt. Med tilsammen 14700 m2 som skal bort er det her mulig å legge inn som et prinsipp at så mye som mulig skal inngå i den nye bebyggelsen. Med et forbehold at det lar seg gjøre. Ettersom fløyene er fra både 50 og 80-tallet har materialene fra disse to ulike kvalitet og egenskaper.

Utformingsprinsipper

Sykehustomta bra 115 %

● Bruk av eksisterende bygningsmasse

● Gjenbruk av materialer

Prinsippene er blant annet inspirert av Pilestredet Park, der den gamle Rikshospitaltomta ble transformert til boliger, og hadde en utbyttelsgrad på210 %. Pilestredet hadde varierende etasjeantall

og ny bebyggelse som helt eller delvis forholdt seg til de gamle strukturene. I tillegg til å bruke

deler av sykehusbygget skal det tilrettelegges for boliger rundt, samt fellesarealer.

Tempo

Dette utformingsforslaget tar utgangspunkt i områdets potensial for en høyere utnyttelse samtidig som det grønne og rekreative preget skal beholdes. Det skal nevnes at det er store kommunale tomter i bydelen. Fortettingsområdet har et klart lineært preg som egner seg godt for en tydeligere bygnings- og gatestruktur. De eksakte områdene som bygges om/ fortettes er valgt med bakgrunn i at de kommunale boligene på stedet er i dårlig stand og allerede i dag er klare for en omfattende oppgradering eller nybygging. Skråningen i nord er valgt med bakgrunn i villafortetting som konsept, de eksisterende eneboligene her har forholdsvis store tomter som i dag ikke utnyttes. Området rundt krisesenteret som ligger vest på fortettingsområdet er valgt med bakgrunn i å kunne sanere deler av bygningsmassene og slik skape attraktive boliger i et grønt og solrikt areal. Ved å erne deler av bebyggelsen vil man også skape en forbindelse opp til kollen bak bygget. Dette området vil dermed kunne få en helt ny bruk ved å styrke forbindelsen til resten av Tempo. Integreringen skal forsterkes ytterligere ved hjelp av de linjære strukturene på området.

Utformingsprinsipper

Tempo bra 37 %

● Fremheve og videreføre den liniære 50-talls bebyggelsesstrukturen

● Villafortetting

Området har ulike bygningsstrukturer og muliggjør to ulike typer fortetting. Området rundt de

kommunaleide bygningene vil i hovedsak bestå av nybygg samt en tilpasning til noen av de særegne

bygningene på området. Utformingen vil delvis være inspirert av boligene på Marienlyst, der

nye lamellbygg fortsatte den eksisterende bygningsstrukturen. 

I eneboligområdet mot nord er det mulighet for villafortetting. Her vil prosjektet i Dulwich være til inspirasjon. Områdets attraktive beliggenhet midt mellom Kristiansund sentrum og gode rekreasjonsområder åpner for en betydelig høyere utnyttelse. Boligfortetting kan her gi fl ere sentrumsnære boliger, men samtidig kan det gi en høyere kvalitet på Tempos uteområder.

Som tidligere nevnt er dette områder som egner seg for barnefamilier eller voksne/eldre.

Sentrum nord

Utformingsforslaget her har en klar bakgrunn i områdets tydelige rutenettstruktur, som likevel har et stort potensiale for videre utvikling. 

Ved å bygge videre på og styrke kvar talene innenfor byggegrensen kan bydelen få en enda tydeligere struktur, i dag er områdets kvartaler stort sett ufullstendige og dårlig utnyttet. 

Selv om deler av områdets bebyggelse representerer etterkrigstidens boligarkitektur, kan områdets beliggenhet tale for en bedre utnyttelse innen bebyggelse og uteområder.

Utformingsprinsipper

Sentrum nord bra 149 %

● Nybygging innenfor byggesonen

● Beholde bebyggelsesstrukturen samtidig skape nye rom

Dette er et bymessig område tett på sentrum, og er allerede forholdsvis tett. Områdets beliggenhet

egner seg likevel for en enda høyere tetthet, også her kan en boligfortetting gi en bedre bruk

og en høyere kvalitet på bydelens uteområder. 

Kvartalstrukturen er viktig å opprettholde. Det skal bygges innenfor eksisterende kvartal. Området

preges av småskur og parkering i bakgårdene. Gateparkering kan her være mer egnet i motsetning til parkeringskjeller/-hus. Ulike typer kvartaler skal utformes, både åpne, halvåpne og lukkede kvartaler. De ulike typene kvartalene vil gi ulike kvaliteter til boligene. Prosjekt som Parkveien 5 viser at man kan bygge i allerede tette områder. Boligprosjektet var kun 7,2 meter bredt. I tillegg er det tenkt en sentral bypark som en kvalitet for boligene rundt og resten av sentrum. Området kan egne seg for barnefamilier, førstegangskjøpere og studenter.

Konklusjon

Vi valgte oss ut seks ulike fortettingsområder, der vi gikk videre med å utforme tre av disse. Disse tre områdene har blitt utformet med ulike boligtyper, samtidig som noen eksisterende bygg har blitt revet. Gjennom vårt prosjekt har vi endt opp med ca 613 nye boenheter. Dette er halvparten av hva målet vårt var, men vi har også bare utarbeidet fortettingsforslag til tre av seks fortettingsområder. Vi kunne selvsagt ha valgt å bygge enda tettere og enda høyere, men det var altså et bevisst valg fra gruppens side å ikke bygge ut mindre områder i byen med høyhus. Vi ønsket å beholde Kristiansund sitt preg som by og ikke skape

for store kontraster i strukturer samt etasjehøyder. Vi mener at prosjektet vil være positivt i den forstand at vi viser kommunen at det er mulig å få fl ere mennesker til å ville bosette seg i sentrum gjennom å fortette, fremfor å stadig måtte utvide byggegrensene og bygge nye boliger i periferien som ikke vil kunne bidra positivt til et yrende folkeliv. 

At flere mennesker får muligheten til å bosette seg i sentrum der det er kort veg til kollektiv transport og i gåavstand til service og næring vil kunne virke inn positivt på den stadig økende biltrafikken i Kristiansund. Ved at fl ere mennesker bor i sentrum vil nok også flere av disse benytte seg av service og handel i nærheten, fremfor å reise til Løkkemyra for å handle i det daglige. Dersom etterspørselen etter fl ere butikker øker i sentrum vil dette være positivt for handelsstanden. Vi mener alt i alt at fortetting er en riktig strategi for å løse mange av problemene Kristiansund kommune nå står ovenfor. Vi viser med vårt forslag at det er fult mulig for flere mennesker å kunne bosette seg i Kristiansund – og at dette vil medføre mange fordeler, og en styrking av sentrum.

Tett nok?

Fortett med vett

Når man skal fortette i et område er det viktig at man ikke kun fortetter for å utnytte tomten på det maksimale uten å tenke på at mennesker faktisk skal bo der og oppleve en viss kvalitet. Elementer som er viktig for å kunne fortette med vett:

● Utearealer på terreng er svært positivt da det er tilgjengelig for allmennheten, og harmonerer derfor godt ved at det nye boligprosjektet kan tilføre byen kvaliteter i form av tilgang til flere uterom.

● Det er svært viktig at den tette bebyggelsen ikke går på bekostning av utearealer, lys og luft.

● Barn trenger ofte store utearealer til arealkrevende lek.

● Uteareal oppe på parkering er ofte golde da det er vanskelig å få til vegetasjon – blir ofte dekket med stein og ymse skulpturer som ikke har noen bruksverdi. Her kan man senke ned plantekasser i parkeringsarealet for å få tilstrekkelig grobunn for trær.

● Det man også ser av nye boligprosjekter, er at man i større grad beveger seg bort i fra en lukket kvartalstruktur da utsikt er viktig. Dette kan likevel ofte gå på bekostning av miljøet innad i bygningsstrukturen – da det ofte vil være mer beskyttet for vær og vind med en lukket kvartalstruktur.

● Viktig at de nye boligprosjektene kan bidra med kvaliteter som området mangler.

● Bidra med gangveier, ikke være lukket – bidra med nye forbindelser. Viktig at det ikke står igjen tomrom mellom boligprosjekt og eksisterende bebyggelse. Viktig å ta hensyn til bakenforliggende bebyggelse.

● Lyden av vann kan bidra til å dempe effekten av støy fra trafikk.