B. Kongens plass & Kaibakken

Målet med denne oppgaven er å gi et innspill på hvordan man kan oppnå bedre bykvalitet i Kristiansund. En forutsetning for å skape bedre bykvalitet i Kaibakken og på Kongens plass er at det gjøres noe med riksvegen og at Kulturkvartalet blir realisert. Vi har som mål at Kongens plass og Kaibakken skal være det definitive sentrum og møteplassen i Kristiansund.

ESTHER HELGHEIM 

PHILLIP DIXON SANDBERG 

JONAS THALLEMER 

CHRISTIAN REINSBORG

VÅR 2014

Innledning

Dette prosjektet tar for seg et detaljert innspill rundt sentrumsutvikling i Kristiansund. Området som er behandlet her er Kongens Plass og Kaibakken i Kristinasund sentrum. Målet er å bedre bykvaliteten i sentrum. Oppga- veområdet er relativt sammensatt, både funksjonelt og topografisk. Sen- trum består av handel og næring, boliger, industri, offentlige funksjoner, sentrumshavn, et stort grøntdrag langs Langveien og riksvei 70 som går gjennom byens hovedakser frem til Devoldholmen. Riksveien er en barriere i bybildet og bilens rolle er spesielt dominerende.

En forutsetning for å skape bedre bykvalitet i Kaibakken og på Kongens plass er at det gjøres noe med riksvegen og at Kulturkvartalet blir realisert. Kulturkvartalet er navnet på det nye bygget på Kongens Plass hvor den nye operaen skal komme.

Kongens plass og Kaibakken preges i dag av mye motorisert ferdsel, store arealer satt av til parkering og firefeltsvei. Dette fører til at området er lite tilgjengelighet for myke trafikanter. I tillegg er området fraksjonert i forhold til at mange funksjoner er spredt rundt om i byen. Kongens plass og Kaibakken oppleves som visuelt uryddig og med uklare funksjoner.

Det er flere mål som ligger til grunn for denne oppgaven. Fra Nasjonal Trans- portplan (NTP) heter det at veksten i privattransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Men Kristiansund kommune har selv definert at byen skal videreutvikles som et attraktivt og fremtidsrettet regionbysen- trum med et pulserende folkeliv. Disse to målene er kombinert med gruppens eget mål som er at Kongens plass og Kaibakken skal være det definitive sentrum og møteplassen i Kristiansund. Vesentlige punkter i denne målsettingen er: God tilgjengelighet, Gode romlige kvaliteter, Området skal bli byens sosiale møteplass, Opphold, ferdsel og overlappende funksjoner skal falle naturlig på plass

Dagens situasjon

Kaibakken har i dag to kjørefelt i hver retning og midtrabatt med trær som beplantning. Kongens plass har samme utforming som Kaibakken, men i tillegg er det to parkerings- plasser på hver side, et busstopp og et stort T-kryss der Kaibakken møter Langveien. Selv om Årsdøgntrafikken (ÅDT) i Langveien er 10–15.000, som ikke er veldig mye, er denne strekningen en ulykkesstrekning. Dette skyldes at denne strekningen er den del av Riks- vei 70 som er en forkjørsvei med fartsgrense 50 km/t.

Sentrum har flere kvaliteter og utfordringer. Blant annet finner vi gode og sammenhengende grøntområder, mange aktive fasader og lav bygningshøyde som gir en god menneskelig skala. Av utfordringer er den høye farten, tomme lokaler, et innadvendt kjøpesenter og flere ufor- løste forbindelser mellom byrom viktig å nevne.

Bilens rolle

På Kongens Plass og i Kaibakken har harde trafikanter og spesielt bilen en stor og betyde- lig rolle. De kan boltre seg på fire felt og slipper å ta hensyn til alt for mange fotgjenger- overganger og myke trafikanter. I området er det mye parkeringsareal på bakkeplan (ca. 500 offentlige parkeringsplasser med soneparkering) i tillegg til at det eksisterer tre pri- vate parkeringshus i sentrum. Et spørsmål er hva bilen tilfører sentrum og om bilen tilfører byliv her. Vi har et mål om å redusere bilbruk innenfor oppgaveområdet, men dette må ikke nødvendigvis skje over natten. Reduserer vi bilens kvaliteter for mye kan man ende opp med sentrumsdød, noe som kan sies å være en fordel for handelen på Løkkemyra.

Riksveg 70

Det at en veg har riksvegstatus har et psykologisk aspekt ved seg; at en som bilist vet at den har prioritet og fører til noe større og bortenfor.

Den utløsende faktoren for riksvegen er at den skal frem til Devoldholmen. Der finner man blant annet bussterminalen, godshavn og havn for Kystekspressen og Hurtigruta.

Funksjoner

Innenfor oppgaveområdet finner vi flere funksjoner og reguleringsformål. Kartet viser en sammensetning av de ulike formål og funksjoner hvert bygg eller område inneholder.

I tillegg til å se på funksjoner og reguleringsformål har vi ut i fra en subjektiv vurdering tatt for oss hvilke funksjoner som gjør disse attraktive i dag og hvilket potensiale som eksisterer. I forhold til våre mål for oppgaven har vi trukket frem noen funksjoner som vi mener er attraktive og medvirkende for å styrke bylivet, eksempelvis handel og næring – disse er markert med rosa sirkel. De bygg som er markert med sort sirkel viser hva vi ser på som områder med potensiale i forhold til økt attraktivitet.

Kultur

Kulturkvartalet er det nye kulturhuset som skal etableres i Kristiansund. Det vil inneholde blant annet ny opera, kulturskole, bibliotek, lesesaler, Nordmøre museum, LO-kontorer og serveringssteder. Kulturkvartalet blir et stort spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og Kristiansand kommune hvor hver part står for 1/3 hver.

Kongens Plass

Kongens Plass er utformet som en sammenhengende plass, der gaten er underordnet plassen. I tråd med vårt utformings- konsept har det vært fokus på et enkelt, effektivt og lesbart torg, med stort areal til ulike aktiviteter og arrangementer. I vårt forslag til utforming er et resultat at Kongens Plass er redusert fra ca. 7500 m2 til ca. 4500 m2 og et mindre byrom inne i det nye kvartalet som har en størrelse på ca. 1000 m2.

Kongens plass blir vesentlig redusert ved oppføring av det nye kvartalet fra ca. 7500 m2 til ca. 4500 m2. Plassen får da et sterkere definert rom, sammen med fortetting i høyden på omliggende bygg og avslutter Kristiansunds viktigste byakse,

Kaibakken

Gjennom en utforming som følger prinsippene for shared space er det lagt opp til at fotgjengere kan krysse gaten der de måtte ønske, og at bilister må ta hensyn til dette. Dette skal oppnås ved at kjørebanen er innsnevret til 6,5 meter, samt at det ikke er vanlig kantstein, men kun en slak nedsenkning av veien på 5 cm. Det er lagt opp til et variert gangforløp gjennom Kaibakken for å skape en mer innholdsrik opplevelse. Selv om hovedfokuset er på de myke trafikantene er det satt av litt plass til kortidsparkering på siden. Illustrasjonen viser gangmønster for fotgjengere og utforming av Kaibakken. Med to kjørefelt er arealet for fotgjengere blitt betydelig større enn i dag. I øvre del av Kaibakken er det lagt opp til uteservering på opphøyde flater. Der gangarealet beveger seg inn mot fasaden av byggene, er det tenkt at handel og butikker skal holde til, og at det slik skapes en økt interaksjon mellom butikk og fotgjenger/kunde.

Kaibakken får mindre romlige endringer når to kjørefelt blir gitt til fotgjengere, serveringareal og parkering.

Trafikkale alternativer

Bilens rolle i Kristiansund er kompleks og omfattende. Derfor har vi valgt å konstruere fire ulike alternativer for trafikkavviklingen i og rundt Kaibakken og Kongens plass, i tillegg til 0-alternativet. Hensikten med denne analysen er å se hvilke kon- sekvenser noen enkle trafikale grep kan få for trafikkavviklingen i sentrum. Diagrammer følger med til hvert alternativ for å vise hvor høy eller lav prioritet hver trafikantgruppe får i hvert alternativ.

Konsept for sentrumsutvikling

For å kunne skape et attraktivt sentrum i det som i dag kalles Kristiansund sentrum er det fl ere konkrete grep som skal til. Vi har tidligere snakket om hvordan sentrum i dag er fraksjonert i forhold til næringsstruktur og om hvordan gatene i bykjernen i liten grad har variasjon i forløp. Vi tar for oss tre hovedgrep: Fortetting  Sentralisere Integrering

Fortetting

Fortetting med bolig- og næringsstruktur er et konkret grep som bidrar til økt byliv i sentrum. Flere beboere i området gir næringsstrukturen et større grunnlag for å drive handel lokalt. I tillegg fortetter vi med et bestemt mål om å skape byrom som kan by på forskjellige inntrykk, forløp og funksjoner. Dette er ett av de elementene som bidrar til å gjøre sentrum til et attraktivt sted å være og å bevege seg i. Vi påpeker her at dette prosjektet forutsetter en ytterligere fortetting i områdene nærmest tilknyttet sentrum. 

Ved å se på torgstudiet gjennomført tidligere i oppgaven fremstår det tydelig at Kongens Plass er langt større i utstrekning enn andre torg. I tillegg fraksjoneres torget av kjøreareal og grøntareal. Våre fortettingsgrep har som mål å skape et torg med bymessige kvaliteter. Til tross for at dette torget fremstår som mindre er det langt større arealer som kan brukes av myke trafi kanter.

Sentralisering

Kristiansund er en typisk norsk småby, og bør ikke spre funksjonene som i dag, men samle dem, og skape et sterkt sentrum. Funksjonsblandede områder i kombinasjon med menneskevennlige strukturer, bidrar blant annet til dette. Sentrum kan ta tilbake handelsnedgangen i forhold til etableringen på Løkkemyra på kortere gang- og sykkelavstander, lavere hastighet, høyere tetthet, økt attraktivitet (bylivskvaliteter og spennede utvalg), samt trygghet. Kvaliteter som kulturopplevelser og rekreasjon bør omhyggelig planlegges så det blir en helhet og sammenheng i strukturene.

Integrering

Et område regnes som integrert om det oppfyller de fl este av følgende egenskaper:

1. Sterkt nærområde.

2. Bymessig struktur med indre gatestystem.

3. Mindre gateparkeringer til fordel for parkeringsanlegg.

4. Koblinger til omliggende struktur.

5. Konkurransedyktig kollektivtrafi kk.

6. Attraktiv og konkurransedyktig handel.

7. Blandet arealbruk og funksjoner.

De beste forutsetningene og drivkreftene for integrering av handelsetableringer finnes i regioner og tettsteder/byer der befolkningskonsentrasjonen er størst.