E. Havnebyen

Hensikten med denne oppgaven er hovedsaklig å bidra med ideer og diskutere potensialet ved sentrumsutviklingen i Kristiansund. Vi har troen på en positiv utvikling i byen og vi mener at det ligger noen uforløste muligheter i havnesonen og på Devoldholmen. Dette området står sentralt i diskusjonen om hvor- dan en kan utvikle et levede og attraktivt og ikke minst helhetlig bysentrum. Oppgaven undersøker mulighetene for å styrke den urbane identiteten og samtidig bevare kvalitetene til den aktive kystbyen.
LARS ARNE BAKKE

HILDEGUNN LORAAS 

STINE LIAKLEV BAKKAN 

RANNVEIG BRATTEGAARD

VÅR 2014

En av hovedutfordringene i Kristiansund er hvordan man kan knytte byen sterkere sammen slik at sentrum og Løkkemyra ikke konkurrerer mot hver- andre, men heller utfyller hverandre. Det er i dag noe utydelig og udefinert hvor sentrum av Kristiansund er, det kan være vanskelig for besøkende å vite hvor byen faktisk starter og stopper. Spesielt turister som kommer sjøveien og går i land på Devoldholmen, møter et udefinert og rotete område. Kristiansund by trenger å styrke sin ur- bane identitet, og Devoldholmen blir i den sammenheng i planprogrammet pekt på som et potensielt transformasjonsområde.

En annen utfordring i byen er at bilene tar veldig stor plass. Det er mye are- al avsatt til parkering i byen, samt at bilene en del steder kjører fort og kommer nært innpå de myke trafikantene. Byen står ovenfor en stor utfordring med tanke på å gjøre det mer attraktivt å gå, sykle og å reise kollektivt. Gatehierarkiet må utfordres og ande- len miljøvennlige reiser må økes. Det blir i denne sammenheng i planprogrammet pekt på at en omforming av riksvei 70 kan være med på å snu den bilbaserte trenden. Det ligger også en utfordring i å gjøre Kristiansund sentrum mer attraktivt.

Mye av livet som tidligere var i gatene og nede ved havna har forsvunnet. Planprogrammet peker her på mye potensiale og flere muligheter og kvaliteter som det også er viktig å ta med seg videre i arbeidet. Noe av de kvalitetene som blir trukket fram som spesielt positive er havnebassenget og de fire landene, nærhet til natur og det at Kristiansund er en tett og intim by med korte avstander til alt. Det er også en by med en stolt gjenreisningsarkitektur, og det er flere steder tydelige akser og fine og viktige sikt- linjer. Topografien skaper gode utsiktsmuligheter og ivaretar den visuelle kontakten med sjøen i store deler av byen. Oppsummeringsvis kan det sies at analysene fra planprogrammet viser at både Devoldholmen og Vågeveien er områder hvor potensialet for forandring er stort.

Det geografiske utgangspunktet er Kristiansund og fokusområdet i denne oppgaven er Devoldholmen og riksvei 70 langs Vågeveien. Dette området kan sies å ligge i hjertet av Kristiansund, sentralt på Kirkelandet og idyllisk plassert i havneområdet, med de fire landene omkring. Området som denne oppgaven omfatter er forholdsvis stort, ca 57 da, og det er derfor valgt å sette noen avgrensninger.

Konsept

Konseptkartet viser en sammenfatning av de viktigste hovedgrepene, basert på resultatene fra analysene. Kartet viser et helhetlig område med ulike soner egnet for transformasjon, fortetting, viktige koblinger og en grønn sentralpark som strekker seg som en grønn ryggrad gjennom området. Konseptet går ut på å fortette med ny bebyggelse i de blå feltene. Her vil det være viktig å skape gode byrom med mulighet for ulik aktivitet, rekreasjon og opphold.

Samtidig som det etableres nye koblinger vil det være viktig å ta hensyn til de eksisterende koblingene, spesielt langs Vågeveien. Avstanden mellom Piren og Devoldholmen må reduseres hvis Devoldholmen skal bli en del av byen. Det er avgjørende at den nye bydelen henvender seg like mye utover mot havnebassenget som innover mot Vågeveien og sentrum, siden mange også ankommer Devoldholmen via sjøveien.

En ny bebyggelse på dette området må forholde seg til den eksisterende bebyggelsen på motsatt side av Vågeveien for at overgangen ikke skal bli for markert. Den største kvaliteten på prosjektområdet, både langs kaia og på Devoldholmen er den umiddelbare nærheten til sjøen. Denne kvaliteten må spilles videre på og utvikles til å nå sitt fulle potensial. Dette betyr at flere av funksjonene må endres eller flyttes. Konseptet innebærer en fullstendig forvandling fra dagens situasjon, og vil føre med seg muligheter for mange spennende løsninger, sammenhenger og utforminger.

Illustrasjonsplan

Shared space

Noe vi mener er viktig er å designe gaten for alle trafikantgruppene mer enn hva det er i dag. En mulig løsning vil være å omdefinere strekningen mellom Piren og krysset ved Christiegården til shared space. I dag kan det sies å være et paradigmeskifte innen- for utforming av byrom fra segrege- ring til integrering av transportformer. Ved en utforming av riksvei 70 som et shared space, eller sambruksgate, vil det være viktig at omgivelsene og utførelsen forteller hvordan man skal oppføre seg i trafikken uten tekniske løsninger. Tekniske løsninger som gjerder og trafikklys er noe som gir bilistene en komfortabel følelse og oppfordrer til høyere fart. Hvordan folk oppfører seg i trafikken blir mer positivt påvirket av det bygde miljøet og omgivelsene enn av trafikkontroll og regulering.

For å få til dette vil det være nødvendig å gi riksveien en mer menneskelig orientering. Man kan her ta i bruk hjelpe- midler som variasjon i dekket og skape «mentale fartsdumper». For å bidra til variert bruk av ulike trafikantgrupper vil det være viktig med aktive fasader som inviterer til aktiviter. Figuren under illustrerer hvordan Vågeveien vil bli utformet med shared space løsning og havnepromenade.

Bussavvikling

Årsdøgntrafikken (ÅDT) i Vågekaia-Fosnagata ligger på mellom 5-10.000. Daglige bussavganger i hverdager fra Devoldholmen er 250 stk. Det tilsvarer i underkant av 15 busser i timen mellom 07.00 og 24.00. En enkelt holdeplass i by, med en del påstigning, har en praktisk kapasitet på 18 – 20 busser i timen. Dette betyr at det vil være tilstrekkelig med kun èn bussholdeplass i hver retning ved Devoldholmen slik bussparken ser ut i dag med 15 busser. Vi planlegger derimot for økt bruk av kollektivtrafikken, og behov for å kunne stå i ro noen minutter med bussen, så det vil bli 2-3 bussholdeplasser etter hverandre. Dette vil gi en kapasitet på opp mot 40 busser i timen i hver retning. Langs Vågekaia er det i dag 50-sone, men dette anbefaler vi at bør reduseres noe når den blir omgjort til flerbruksgate. Ved bussholdeplassene må gaten diffrensieres noe ved hjelp av kantstein slik at busspassasjerene kommer på nivå med bussinngangen.

Visjon for møteplassene

Havnepromenaden/ sjøfronten

Ambisjonen til havnepromenaden er å forkorte avstanden mellom Piren og Devold- holmen, og gi innbyggerne i Kristiansund et tilbud langs Vågekaia, som er en av byen vakreste strekninger. Promenaden kobler seg på et serveringssted i Vågeveien. Her tetter vi et «hull i tanngarden» og lar aktiviteten gå på tvers av gata.

Havnealmenningen

Denne plassen er er fokuspunktet når man beveger seg bortover veien eller havnepromenaden langs Vågekaia. Almenningen ligger i direkte tilknytning til riksveien og knytter sammen alle funksjonene i dette prosjektet. Grønnstruktur, havnepromenade og shared space møtes her. Blikkfanget er en grønn vegg på fasaden som vender mot Piren. Denne er opplyst om kvelden og markerer overgangen til en ny bydel. Plassen er viktig fordi havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens.

Fisketrappa

Denne trappa er et deilig opp- holdssted med utsikt mot Piren, Kaibakken, g jestehavna og havnepromenaden. Fra Havnealmenningen har man direkte adgang til fisketrappa og gjestehavna som ligger i tilknytning til den. Trappa er i betong med tredekkede sitteplasser og trinnene går helt ned i sjøen. Langs bygningene er det overbygg slik som i Vågeveien slik at man har ly på uværsdager.

Lysningen

Her møter Skrågata Fisketrappa i en liten, lun trelund. Plassen for- bindes med havnepromenaden via en bro på vannet. Fra lysningen ser man inn i boligområdet og til den hyggelige hovedgågata. Beveger man seg litt lenger bort kan man gå over broa og ut på den nye havna.

Fjordparken

Fjordparken er en offentlig park og et tilbud til de nye beboerne på Devold- holmen. Det er en hundremeterskog med piknikområder med langbord og grillplasser. Det vil være både aktive og rekreative muligheter med multifunksjonsareal til ballspill. Parken strekker fra sør til nord gjennom hele Devoldholmen. Helt i sør kan man sette seg ned og oppleve vind og bruset fra sjøen med alle lukter og lyder som hører med. Lenger inn på området blir det lunere i ly av trærne.

Program for fortetting

Vi ønsker å benytte arealene på Devoldholmen til fortetting med boliger, handel, service og kontor- bygg. Denne fortettingen skal der- imot ikke gå på bekostning av de nye byrommene vi ønsker, og dis- se legger føringene for hvordan vi strukturerer bebyggelsen. Bebygd areal på Devoldholmen er på 37 600 m2. For å beregne utnyttelsesgrad velger vi å benytte et tomteareal på 15 dekar som vist i figuren.

Det kan diskuteres om en gjerne burde brukt et høyere tall etter- som at parken her holdes utenfor. Disse verdiene gir en utnyttelsesgrad på 251 %. Legger en inn noe av parken i tomtearealet, så får vi en lavere utnyttelsesgrad. For bebyg- gelsen med delt bolig og næring er det beregnet en etasje til næring og resten til bolig. 

Dette gir oss som tabellen viser et næringsareal på cirka 9 000 m2, og 28 600 m2 til bolig. For å beregne antall boliger har vi satt en gjennomsnittsstørrelse på leilighetene til 70 m2 pluss 15 % til infrastruktur (trapper, gang, ect.). Dette gir oss et antall på 354 boliger som er et omtrentlig anslag for hva en kan få plass til på området. Videre kan en si at dette kan gi mellom 700 og 1 000 innbyggere.

Havnepromenaden består av et nettverk av gater, brygger, veier og grønn- struktur som fører deg langs sjøfronten gjennom prosjektområdet vårt. Det er stor mulighet for variasjon i valg av trasè, og løypa tar deg gjennom ulike miljøer, i ulike høyder og på varierende dekke Dette skaper kontraster og gjør havnepromenaden mer spennende. Langs promenaden er det ulike møtepunkter og oppholdssoner som inviterer til å spandere litt ekstra tid der.