Våre gater og plasser - studentoppgaver

Riksantikvaren og Statens vegvesen ønsker å skape økt bevissthet om gater og plassers betydning. Dette ønsker vi å gjøre ved å invitere til en nasjonal dugnad for å heve kvaliteten ved noen av nasjonens viktige fellesområder. Vi ønsker å se på hvilken rolle disse gatene og plassene kan få i en fremtidig byutvikling, utformet med miljøvennlig omtanke. Riksantikvaren arbeider aktivt med historiske bymiljøer, og Statens vegvesen utvikler transportsystemene i samarbeid med lokale myndigheter og andre statlige etater. Begge etatene setter i sitt arbeid fokus på byenes behov og kvalitet i bymiljøets utforming. Vi kan bidra til å bygge opp under lokal stolthet og lokalt engasjement, fra fylkeskommuner og kommuner, foreninger og lag og hele lokalbefolkningen. Sammen kan vi gi byenes viktige offentlige rom den brukbarhet og verdighet som deres historiske betydning kan tilsi.

Kristiansund; byen med de fire landa. Engang en stolt klippfiskeksportør, nå en voksende petroleumsby. En røff kystby da, en røff kystby nå. En by med utfordringer, men også med et stort potensiale.

Studenter ved landskapsarkitektur og by- og regionalplanlegging har våren 2014, gjennom kurset LAA325 ved NMBU, jobbet med gateløsninger i Kristiansund. Her har de sett på utfordringer i sentrum av byen og infartsåren; Riksveg 70. Som et bakteppe for de prosjektene som ble produsert, var målet fra Nasjonal Transportplan (NTP) 2014 - 2023, som sier at «Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal taes med kollektivtransport, sykkel og gange» og et mål fra Kommunedelplanen at «...Kristiansund skal videreutvikles som et attraktivt og fremtidsrettet regionsentrum ned et pulserende folkeliv.»

Med dette som forutsetning har det blitt utarbeidet to planprogram og seks forskjellige prosjekter, som er forskjellige i geografisk plassering og tematikk. Kurset, «LAA325 Planlegging og utforming av gater og plasser», er et samarbeid mellom NMBU, Riksantikvaren, Statens Vegvesen og Kristiansund kommune.

Emneansvarlig var Einar Lillebye fra Statens Vegvesen og NMBU, veiledere var Ola Bettum fra NMBU, Ingunn B. Amundsen fra Riksantikvaren og NMBU og Odd Arild Bugge fra Kristiansund kommune. Læringsutbytte studentene skulle sitte igjen med var innsikt i ulike politiske og faglige visjoner, med henhold til planlegging og utforming av gater knyttet til bærekraftbegrepet, overordnede, funksjonelle og fysiske premisser for planlegging og utforming og gater, ulike metodikker og verktøy innen gateplanlegging og prinsipper for arkitektonisk utforming av gater.

I tillegg til de to overordnede målene har ulike planer vært relevante for studentenes arbeid:

•       FoU-prosjekt «Våre gater og plasser», Riksantikvaren

•       Bypakken, Kristiansund kommune og Statens Vegvesen

•       Ny sentrumsplan, Kristiansund kommune

•       KVU-light, Statens Vegvesen

•       Hovedplan for sykkel

•       Áncora (en visjon for byrom)

Kurset var en tredelt prosess. Den første delen var en registrerings- og analysedel hvor studentene arbeidet i to «team», team A og B. Disse teamene jobbet med henholdsvis Kristiansund sentrum og Løkkemyra. Målet for disse to gruppene var å utarbeide et planforslag for Kristiansund. Disse planprogrammene skulle redegjøre for dagens situasjon med analyser og hvilke utfordringer Kristiansund har for å nå målene som er satt.

Team A jobbet med analysearbeid på Løkkemyra, med fokus på sykkel- og fotgjengermuligheter, og hvor lett tilgjengelig sentrum av Kristiansund er for myke trafikanter. Her ble det også utarbeidet en stedsanalyse.

Team B jobbet med analysearbeidet i sentrum av Kristiansund, hvor de jobbet med tema som identitet, helhetsverdier, nettverk og bevegelse, byrom og opphold, bebyggelse og byutvikling, og framtidsprosjekter.

Til denne delen fulgte et ukeslangt opphold i Kristiansund, hvor studentene jobbet i Folkets hus. Her ble det arrangert workshops med flere interessenter, i tillegg til foredrag på Rådhuset, befaringer i området, intervjuer og mye idemyldring. Det har for alle gruppene vært viktig å registrere mest mulig av lokalbefolkningens ønsker for byen sin.

Vel tilbake på Ås ble studentgruppen delt i mindre grupper og konseptfasen ble sparket i gang. Arbeidet med konseptene ledet frem til den tredje fasen; detaljeringsfasen. Oppgavene som det ble jobbet med av hver gruppe ble valgt litt etter eget, og litt etter kommunens ønske. Hver gruppe sto fritt til å definere tematikk innenfor rammene av kurset.

Kursets teoridel er bygget rundt tre seminarer med følgende temaer:

1.      Overordnede planforutsetninger/ lokal planstatus

2.      Utformingspremisser/ planleggingsmetodikk

3.      Prosjektering/ planprosesser.

KORT OM DE SEKS PROSJEKTENE:

A.     «Sykle for livet; en sykkelstrategi for Kristiansund» tar for seg tilrettelegging for sykling på Nordlandet av Kristiansund og inn til sentrum, med hovedvekt på pendlere fra Nordlandet og Frei.

B.     «Kongens plass og Kaibakken i Kristiansund, En mulighetsstudie» tar for seg bykvalitet i Kristiansund sentrum med fokus på Kongens plass og det nye Kulturhuset.

C.     «Prinsipp- og utforming av Vågen» arbeider med vågen fra Smia i sentrum til Milnbrygga på Gomalandet. Her er det lagt inn en promenade med forskjellige aktiviteter langs veien.

D.     «Fortettingsstrategi for Kristiansund sentrum» ser på fortettings muligheter i Kristiansund sentrum.

E.      «Havnebyen Kristiansund» er et prosjekt med fokus på Devoldholmen i sentrum.

F.      «Tilgjengelige Kristiansund» tar for seg kollektivtrafi kk i Kristiansund og muligheter for forbedring av dette.

Disse prosjektene har blitt til gjennom forelesninger med aktuelle aktører innen gate- og veiplanlegging, workshops i Kristiansund med flere interessenter, befaringer, registreringer, modellstudier og veiledning. Kurset strakte seg fra slutten av januar til begynnelsen av juni, og hadde Ulf Tellefsen fra Drammen Kommune som ekstern sensor.